• Barai = Sveip (feiing)
  • Bonkai = Applikasjoner på kata
  • Dachi = Stilling
  • Dojo = Treningshall
  • Gi = Drakt
  • Harai = Sveip
  • Hikite = Trekk-arm
  • Kaeshi = Støt (med arm)
  • Kage = Krok («hook»)
  • Kakete = Gripe tak
  • Kamae = «Guard»
  • Karate = «Tom hånd»
  • Kerikomi = Støt (med bein)
  • Kihon = Grunnteknikker («Basic»)
  • Kime = Fokus
  • Kokyu = Puste
  • Kosa = Kryss (i blokk og stilling)
  • Kosa = Gå forover(for teknikker)
  • Kumite = Kamp
  • Makiwara = «Slagpute»
  • Mokuso = Meditasjon
  • Morote = Dobbel
  • Nage = Kast
  • Nowate = Gjør deg klar/forbered deg
  • Obi = Belte
  • Ouus = Hilsen/Uttrykk for oppfattelse – forståelse
  • Rei = Bukke
  • Seiza = Knel
  • Sensei = Lærer/Instruktør
  • Soto = Innen fra og ut
  • Te = Hånd
  • Uchi = Utenifra og inn
  • Uchi = Teknikk i bue/sving
  • Waza = Teknikk
  • Yoi = «klar»

Teknikker

  • Ate = Støtteknikk
  • Geri = Spark
  • Tsuki = Slag (flertall)
  • Zuki = Slag (entall)
  • Uchi = Teknikk i bue
  • Uke = Blokk

Retninger

  • Age = Oppover/Oppadgående
  • Fumikomi = Tramp nedover
  • Gyaku = Motsatt
  • Hidari = Venstre
  • Kage = Krok («hook»)
  • Mae = Front
  • Mawashi = Rundt
  • Mawatte = Vending
  • Migi = Høyre
  • Otoshi = Nedover
  • Tobi = Hoppe/Fly
  • Zenkutsu = Forover
  • Yoko = Sidevies, til siden
  • Ushiro = Bakover

Kroppsdeler

  • Ashi = Fot
  • Atama = Hode
  • Chudan = Midtre del av kroppen (mage – bryst)
  • Empi = Albue
  • Gedan = Nedre del av kroppen (underlivet)
  • Hara = Mageregionen
  • Hiji = Albue
  • Haito = Den delen av hånden hvor tommelen sitter
  • Hiza = Kne
  • Haisho = Baksiden av hånden
  • Jodan = Øvre del av kroppen (inkl. hode)
  • Kansetsu = Ledd
  • Kakato = Hæl
  • Ken = Knytteneve
  • Kentsui = «Bunnen» på knytteneven
  • Kin = Skrittet
  • ko-ken = «Toppen» på håndleddet
  • Koshi = Fotballen
  • Nukite = «Spydhånd»
  • Shotei = «Bunn» på håndledd
  • Shuto = Håndkanten
  • Sokuto = Ytterkanten på foten
  • Te = Hånd
  • Teisho = «Håndhæl»
  • Teisoku = Fotsåle
  • Ude = Underarm
  • Ura = Baksiden av hånden

Slag

  • Gyakuzuki = Slag med bakerste (motsatt) knytteneve
  • Hiraken zuki = Slag med de «fremste» knokene (nest ytterste leddene)
  • Ippon-ken zuki = «En-knoke» slag
  • Kagezuki = «Krok» slag («hook» slag)
  • Junzuki = Slag på ett bein
  • Maeken zuki = Slag med fremst knytteneve
  • Mawashizuki = Svingslag
  • Morote zuki = Dobbelt slag
  • Oizuki = Går et skritt frem og slår med fremste knyttneve
  • Seiken zuki = Slag med forsiden av knyttneven
  • Agezuki = Slag oppover (Seiken)
  • Tateken zuki = Slag med vertikal kytteneve (Seiken)
  • Urazuki = «blokk-slag» (Seiken)
  • Yamazuki = Dobbeltslag (formet som en vertikal U)

Spark

  • Hiza geri = «Kne-spark»
  • Kakato geri = Hæl-spark
  • Maegeri = Fremover-spark med bakerste fot
  • Maeashigeri = Fremover-spark med fremste fot
  • Mawashigeri = Rund-spark
  • Gyakumawashigeri = Omvendt rund-spark
  • Mikazukigeri = Spark i «halvsirkel» fremover med innsiden av foten
  • Sokuto geri = Spark med fotkanten
  • Tobi geri = Flyve-spark
  • Yoko geri = Side-spark
  • Uramawashigeri = Rund-spark med undersiden av foten/hæl
  • Ushiro geri = Spark bakover
  • Ushiromawashigeri = Rund-spark bakover
  • Ashi barai = Feiing/svip av foten

Blokk

  • Age uke = Blokk oppover
  • Barai uke = Sveip-blokk
  • Chudan uke = Blokk for midtre kroppsdeler (solar plexus)
  • Gedan uke = Blokk for nedre kroppsdeler (nedre mageregion/skrittet)
  • Jodan uke = Blokk for øvre kroppsdeler (hode/hals)
  • Haishu uke = Blokk med baksiden av åpen hånd
  • Haito uke = Blokk med siden av hånden (pekefinger)
  • Kara uke = «Tom» blokk
  • Kakiwake uke = V-blokk (med begge armene)
  • Kentsui uke = Blokk med undersiden av knyttneven
  • Ko uke = Blokk med oversiden av vristen (hånd/håndledd)
  • Kosa uke = «Kryss»-blokk
  • Mawashi uke = Rund-blokk
  • Mine uke = «Scooping»-blokk med baksiden av hånden
  • Morote uke = Dobbel-blokk
  • Namiashi uke = Blokk med innsiden av foten
  • Ninoude uke = Overarms-blokk
  • Osae uke = Blokk nedover (med håndflaten)
  • Sasae uke = Assistert blokk
  • Shotei uke = Blokk med undersiden av vristen/nedre del av håndflaten
  • Shuto uke = Håndkant-blokk
  • Soto uke = Blokk fra innside og utover
  • Sukui uke = «Scooping»-blokk
  • Yoko uke = Blokk til siden (som regel med håndleddet)
  • Ura uke = Blokk med baksiden av hånden
  • Ude uke = Underarms-blokk
  • Uchi uke = Blokk fra utsiden og innover
  • Wa uke = «Sirkel»-blokk

Navn på stillinger

  • Heisoku dach
  • Musubi dachi
  • Uchihachinoji dachi
  • Heiko dachi
  • Hajiji dachi (Sotohachinoji dachi)
  • Naihanchin dachi
  • Shiko dachi
  • Sokkutsu dachi
  • Sanchin dachi
  • Renoji dachi
  • Moto dachi
  • Zenkutsu dachi
  • Nekoashi dachi
  • Sagi dachi («ett bens stilling»)
  • Kosa dachi («Kryss stilling»)
  • Kokutsu dachi

Tallsystemet – vi teller på japansk

  • Ichi = 1
  • Ni = 2
  • San = 3
  • Shi = 4
  • Go = 5
  • Roku = 6
  • Hichi = 7
  • Hachi = 8
  • Kyu = 9
  • Ju = 10
  • Ju Ichi = 11
  • Ni Ju = 20
  • Ni Ju Ichi = 21
  • Yon ju = 40
  • Nana Ju = 70
  • Hyaku = 100